onsdag 11. september 2013

Utdannelsen er i gang!

De tre første dagene er nå over og jeg sitter igjen med mange følelser og nye innsikter. Det første jeg kjente på var følelsen av: Å nei, hva er det jeg har gjort? Hva har jeg begitt meg ut på…. haha.. det hadde jeg ikke trodd, jeg har jo bare vært en klump med gledesbobler siden jeg meldte meg på utdannelsen. Og her satt jeg da, og tenkte, shit! Har jeg virkelig gjort dette frivillig? 

Det gikk vel litt mer opp for meg hva det er jeg skal de neste tre årene. Jeg skal bli konfrontert, justert, kalibrert, spikket på og formet slik at jeg kan være så nøytral og åpen som mulig, for så å kunne være (så langt det er mulig) 100% tilstede og i service for andre/universet. Selvfølgelig skapte det panikk i hele systemet mitt. Mønstre og trossystemer skal brekkes opp og nye veier skal lages. Når jeg først forsto hva det innebærer, altså å velge anderledes, være bevisst i livet, avgjørelser, gjøre øvelser og oppgaver jeg får beskjed om, må jeg ærlig innrømme at jeg hadde lyst til å rømme! Egoet syns tydeligvis det er deilig å være akkurat der det er! 

I min panikktilstand i klasserommet, fikk jeg beskjed om at jeg kunne ta det helt med ro. Det vi skal lære om og det vi skal igjennom tar tid, lang tid. Det tar lengre tid enn disse tre årene, og Still Point Akademiet skaper rom og plass til å assistere der jeg er og hva jeg trenger. 
Phu.. jeg fikk roet litt ned, og tenkte til slutt at dette skal nok gå greit allikevel! Gledesboblene begynte å komme tilbake til sin rette plass igjen :)

Under helgen fikk jeg også en stor forståelse at det vi lærer på dette studiet ikke har noen hensikt å lære hvis vi ikke har intensjon om å bli terapeut. Det er ikke et ”selvutviklingskurs” vi er med på. Som det ble sagt trenger vi ikke å ta en master i flymekanikk for å fikse gressklipperen. Det vi lærer er rene verktøy for å kunne være i assistanse for andre. Da må vi, som jeg nevnte tidligere, klare å være nøytrale, og det vil jo bety at egoet må dresseres og oppdras. Det er nok derfor mange har trodd at ved å gå dette studiet vil de få masse verktøy til å jobbe med seg selv, men det vi lærer på utdannelsen er altfor avansert og komplekst til at det har noe for seg. Det skaper jo en tydelighet i meg, at jeg nå er i ferd med å bli terapeut. Hva slags terapeut vil jo tiden vise!



En av oppgavene vi fikk denne helgen var å skrive ned setninger på hva Still Point er for oss.  Her ser du resultatet! 


 Still Point er fremdeles en relativt ny metode, og mange kjenner på at det kan være utfordrende å forklare hva Still Point er og hva vi driver med. Vi ble derfor satt i grupper og skulle skrive setninger på hva Still Point er. En av setningene som satte seg hos meg var rett og slett ordtaket til akademiet: Lev livet sant.

Å leve livet sant er så mye mer enn det det høres ut som, når jeg virkelig dykker inn i den setningen. Å være en ekte versjon av seg selv. Ikke en som gjemmer seg bak en fasade av hvordan en ønsker å være, ønsker å fremstå, ønsker å bli sett, men som faktisk tørr og våger, å vise et sannere ansikt, ikke minst for en selv. Være ærlig rett og slett, til enhver tid. Jeg kjenner det kommer til å være en utfordring, en spennende utfordring. Være mer av meg, vise mer av meg, bruke flere farger i fargeskrinet! Så for meg handler Still Point i stor grad om å være sann, i alle delene av livet, på alle nivåer, i alle ledd.


Håper du klarer å lese noe av setningene som er skrevet. Vi har hvertfall fått en større forståelse av hva Still Point handler om, og mer skal vi forstå! Jeg gleder meg...
Line M